Livet er som et puslespill, og vi finner stadig nye brikker etterhvert som vi går. Som jeg har fortalt på siden her før, har jeg alltid vært interessert i religion og tro , og hvorfor vi tror på akkurat det vi tror på. Etter at jeg møtte lyset, var jeg jo sikker på at dette hadde med Jesus å gjøre. Det er jo det de troende i Norge tror på. Og misforstå meg rett. jeg tror fremdeles på Jesus, men ikke den Jesus som det blir forkynt om i norske kirker og menigheter. jeg tror på Kristus bevisstheten.
I 2012 begynte jeg å tenke veldig mye på en jeg hadde kjent på gymnasiet. En veldig fin fyr tvers igjennom. Desverre valgte han å ta sitt liv på midten av nitti tallet. Den kvelden han gjorde det tenkte jeg også veldig på han og av en for meg ubevisst grunn ba jeg om at han ikke måtte dø før han hadde sett lyset. Dagen etter fikk jeg høre at han hadde tatt sitt eget liv da, men jeg hadde en slags fred siden jeg hadde bedt for han. Men så altså 16 år etterpå kom han veldig sterkt i tankene mine. Sjefen min på jobb spurte om jeg hadde det bra, men det hadde jeg det jo ikke så jeg fortalte om dette og at jeg nesten ønsket å møte noen som kanaliserte fra den andre siden. Som kristen var jo ikke dette helt tolerert, men ihvertfall ønsket jeg det. Slik kom jeg i kontakt med det spirituelle miljøet. Dette var i 2012, akkurat året 2012 er faktisk et vesentlig år for spirituell oppvåkning, har jeg lært meg senere. Nå når jeg ser meg tilbake skjønner jeg at denne vennen min faktisk er en av hjelperne mine på den andre siden. Jeg ble glad når jeg kom inn i den spirituelle sammenheng. Nå er jeg ikke lenger redd for helvete, heller ikke for at venner eller slekt skal havne der. Livet er en skole alt vi opplever her er avtalt på et universielt plan for at sjelen skal erfare.
Men jeg skjønte ikke helt i begynnelsen at dette ikke bare var noe med noen synske healere og klarsynte greier. Jeg tok det ikke inn i livet på samme måte som kristendommen og jeg sluttet med bønneliv og sånt. Derfor ble brikkene ligge litt løst og vilkårlig og jeg hadde ikke den tryggheten jeg trengte. Det forsvant ikke over natten, men mer umerkbart, helt fram til 2022
